Apologetikkforbedringsbehov
Det har vært mye fokus på dårlig religionskritikk i media i det siste, og det med det rette. Men i likhet med religionskritikken kommer av og til også apologetikken til kort.
Foto: Stine Backer Owe
Den 14 april har skuespillet Martyrer premiere på Nationaltheateret, i forbindelse med dette har hovedrolleinnhaver Lena Kristin Ellingsen latt seg intervjue i Dagbladet 29. mars (intervjuet er uheldigvis kun tilgjengelig for Dagbladet + lesere). Espen Ottosen reagerer på følgende uttalelse av Ellingsen: «Vi har en tendens til å stigmatisere muslimer, men hva med vår egen protestantiske tradisjon?». Hun hevder at også: «kristendommen kan framstå som en hevngjerrig og voldsforherligende religion». Jeg tenker at Ottosen kanskje kunne bite seg merke i at «kan» er et stikkord i sitatet ovenfor.
Ottosen har nok kanskje rett i at Ellingsen kanskje ikke gir den mest nyansert fremstillingen når hun sier Bibelen oppfordrer: «til å drepe: hogge ned barn og skjære opp gravide kvinner». Likevel, Ellingsen er skuespiller ikke religionsviter eller teolog, og har kanskje ikke de beste forutsetningene for å ha inngående kunnskap om kristen fortolkningshistorie og kirke- og religionshistorien. Kanskje vil hun også selge billetter til forestillingen sin ved å provosere litt.
Jeg kan forstå at Ottosen ikke liker at hans egen religiøse tradisjon blir fremstilt som voldelig og intolerant. Jeg vet heller ikke hvor konstruktivt det er å si noe à la: «vår egen religiøse tradisjon har også skjeletter i skapet», og fremstillingen virker kanskje virkelighetsfjern for oss i Norge i dag. Selv om det hører med at Ellingsen sier eksplisitt at: «En bombastisk tro på hva som er rett, et svart/hvitt syn på tilværelsen, er livsfarlig og være grobunn for hat. Det gjelder ikke bare religion, men alle ytringer – også i politikken» og at fremstillingen i skuespillet er: «i motsetning til kjærlighetsbudskapet som også fins i kristendommen.». Det blir altså ikke kategorisk hevdet at kristendom (eller religion) er slik eller slik. I mine ører sier hun noe sånt som at tro tolket slik at den gjør dette kan være farlig.
Teolog Ottosen har nok de religionsfaglige kunnskapene Ellingsen kanskje mangler. Det hevdes at religionene er forskjellige, og at sammenligning er urimelig. Det er jeg ikke uenig i. Jeg undrer meg derfor på hvorfor han fortsetter Ellingsens sammenligning, og velger å sette kristendommen og islam opp mot hverandre. Også med en undertone av at førstnevnte ikke er voldelig til sammenligning fordi:
«Like fullt finnes det avgjørende forskjeller mellom ulike religiøse tradisjoner. Forskjellene mellom islam og kristendom, mellom Jesus og Muhammed, er mange og viktige. Mens Muhammed også var en krigsherre, og ledet sitt folk i flere slag, lot Jesus seg passivt spikre til korset».
Selv om hver av religionsgrunnleggerne har spilt en sentral rolle i tradisjonen, har deres resepsjonshistorie og tolkningshistorie også mye å si. Det er også svært mange sosiokulturelle årsaker, og ikke bare den aktuelle religionen, som er relevant hvis man skal snakke om vold og terror forbundet med religion. Dette utelates i sammenligning og maler et bilde av at siden Jesus var fredelig, så er kristendommen (nesten kun) fredelig, mens siden Muhammed var politisk leder, så er islam som fenomen mer tilbøyelig til vold.
Dessuten er det jo ingen tvil om at kristendommen også har blitt tolket ekstremistisk og fundamentalistisk. Faktisk stammer begrepet fundamentalisme fra en kristen bevegelse på starten av 1900-tallet Religiøs fundamentalisme benyttes ofte feilaktig synonymt med voldelig ekstremisme. Kristenfundamentalisme er sjelden voldelig. Fundamentalisme i andre religioner trenger heller ikke å være forbundet med vold, selv om det forekommer.
Ottosen kvalifiserer at han ikke hevder at alle kristne har vært snille og greie men at han: «aldri hørt om konservative kristne som går fysisk til angrep på lærere». Det har ikke jeg heller. Derimot har nok flere har fått med seg at Kim Davis fra den amerikanske delstaten Kentucky, nektet å utsende ekteskapslisens på bakgrunn av at hun måtte gjøre dette også for likekjønnet ekteskap. Hun sa at hun var: «under Guds autoritet». I Nord-Amerika og Oseania har det vært mange kriminelle handlinger knyttet til abortmotstand de siste 40 årene. I ekstreme tilfeller, som har inkludert både kidnapping, bombeangrep og mord, karakteriseres det også som terrorisme. Abortmotstand i disse verdensdelene er ofte knyttet til konservative kristne.
Det er ikke holdbart når Ottosen hevder at: «men det er dessverre et faktum at tusenvis av muslimer i dag mener at terror kan forsvares ut i fra muslimsk tro. Svært få kristne – om noen – mener det samme». Det finnes flere eksempler av vold og terror i som kan knyttes til kristendom, rettferdiggjort ut fra tro, både i fortid og nåtid.
Korstogene er kjent som en av de store syndene for kristne gjennom historien, likevel kan kanskje korstogene innenfor Europas grenser karakteriseres som særlig brutale. Cistercienserorden-abbeden Arnaud Amaury skal ha sagt: «Drep dem, for Herren kjenner de som er Hans egne» da han ledet plyndringen av Béziers 1209. Armauds påståtte utsagn er nok et senere tillegg, men erobringen av byen endte likevel i massakre. Angrepet var et ledd i å utrydde de kjetterske katarene. Det er ingen tvil om at ønsket om flere landområder og rikdom også spilte en sentral rolle, men kristen tro ble brukt til å rettferdiggjøre nedslaktingen.
Amerikaneren John Brown jobbet aktivt mot avskaffelsen av slaveri, dette må sies å være en god sak. Likevel var John Browns mening at vold og drap var det som måtte til for å avskaffe slaveriet. Fredfull motstand hadde vist seg å ikke fungere. Han mente dessuten at han var Guds instrument for å straffe slaveeiere.
Det er også i nåtid flere tilfeller av det man kan kalle kristen terrorisme. Fra nyere tid er det også kanskje relevant å trekke frem konflikten i Nord-Irland, hvor spenninger mellom katolikker og protestanter også kan sies å ha spilt en rolle.
Det er i det hele tatt litt underlig å nedtone eller benekte at kristen fundamentalisme, fanatisme og ekstremisme kan lede til vold og terror, samtidig som man gjerne trekker frem islamsk motivert vold og terror. Vold og terrorisme tilknyttet islam er i dag et seriøst problem, men det er likevel ikke slik at det er den eneste religionen som har eller har hatt det problemet.
Det er viktig å huske på at årsakssammenhengen bak vold og terrorisme er svært komplekse. Det er ingen tvil om at det er for lettvint å si at «religion er gift» og at «terrorisme ikke er det eneste problemet religionen skaper», slik Aksel Brannen Sterri skriver. Samtidig er det urovekkende å høre det hevdet at: «De fleste kristne opp gjennom historien har vært opptatt av Jesu ord om at vi skal elske våre fiender.», og dermed antyde at ens egen religiøse tradisjon nesten ikke har, eller nesten ikke kan ha, en rolle i vold og terror. Særlig når man i samme åndedrag sier at: «Omtrent daglig forteller våre medier at muslimske fundamentalister begår drap og terror.» og dermed antyder at dette er et muslimsk problem. Ottosen sier at Ellingsens sammenligning er urimelig, men følger opp med en uredelig sammenligning selv. Heldigvis er Mayenburgs skuespill fiksjon, forhåpentligvis og sannsynligvis blir ikke handlingen en realitet i Norge med det første.
Vi trenger bedre religionskritikk, men også apologetikken må holde en viss standard.
Av Kai Erik Westergaard, debattredaktør i Religioner.no.